I dag hadde vi ikke en vanlig økt i KomKul. Læreren leste et eventyr for oss; nemlig Rødhette og ulven, men eventyret hadde en vri. Den var nemlig fortalt gjennom ulvens perspektiv. Jeg synes at fortellingen var helt grei. Jeg fikk noen nye tanker om at ulven ikke virket så skummel som originalversjonen. Hvorfor? Jo, fordi den var mer menneskelig og hadde følelser. Det gjør meg mer bevisst på hva slags nytte jeg har av å prøve å se andre sider ved en situasjon eller en historie. Jeg får en bedre oversikt og en annen synsvinkel av selve situasjonen eller historien. Det blir også lettere for meg å forstå begge parter av sidene, og så da kan jeg sammenligne og vurdere nøytralt og til slutt finne en løsning eller forklaring.

Et annet spørsmål: Hvorfor kan det at vi bare har vår egen forståelse føre til en konflikt i en situasjon der vi møter ukjente mennesker? jeg tenker at det har noe med rutiner, grenser, regler og vaner å gjøre. Vi er blitt oppdratt på ulike måte og i ulike hjem og det påvirker hvordan vi ser på oss selv og andre og hvordan vi oppfører oss. Derfor kan det oppstå uenigheter når vi treffer ukjente mennesker som mener noe annet enn vi gjør. Bør vi da bli mer flinkere til å sette oss i andres ståsted, eller til å se saken fra andres synsvinkel? Jeg synes at mange bør bli mindre likegyldige overfor andre og begynne med å bry seg mer. Dessverre så har ikke alle mennesker den evnen til å vise empati. Det å kunne vise empati gjør at vi står mer sterkere sammen og tilliten bygges opp.

Enig?

– Ida Jasmin